UTSTYR VI SKIFTET UT ELLER VAR MISFORNØYD MED

Mesteparten av utstyret har holdt seg mye bedre enn forventet. Dog finnes det noen unntak til tross for regelmessig vedlikehold:

• Vindgenerator, Four Winds. Vi klarte aldri å få "Vivaldi"'en vår skikkelig balansert. Dessuten rustet den så felt at den måtte kasseres etter bare 4 år.
  
  
• Den elektriske ankervinsjen, Simpson Lawrence Seawolf korroderte også fort. Dessuten var trekk-kraftkapasiteten ifølge manualen svært overdrevet. Vi anbefaler på det sterkeste at man til langtur, hvor ankermekanismen er utsatt for kontinuerlig belastning, monterer en vinsj med vesentlig sterkere trekk-kraft enn reklamert.
  
  
• Det opprinnelige kjøleskapet holdt i 10 år's konstant bruk. Heten tok knekken på det. På råd fra en medseiler anskaffet vi et svensk Super Cool, et skuffende valg. i tropene holdt temperaturen knapt 20 grader. Etter bare 3 år erstattet vi det med Nova Cool, made in Vancouver - det tredje kjøleskapet på 14 år. Hittil har det fungert meget bra.
  
  
• Den opprinnelige komfyren, en fransk Eno med 2 bluss, ble skiftet ut etter 12 års regelmessig bruk. Den ble erstattet med Force Ten, made in Vancouver, som vi har vært fornøyd med hittil.
  
  
• Jolla, en 10-fots oppblåsbar Zodiac med solid glassfiberskrog ga oss adskillig bryderi. Materialet var dårlig og delaminerte i solen. Sømmene løsnet til tross for at vi brukte trekk på pontongene. Så etter 8 år og mangfoldige frustrerende timer med liming ble den kassert. En annen ulempe med denne jolla var at den var altfor tung for oss med våre dårlige rygger å håndtere, spesielt med den store 9.9 Hk påhengsmotoren. Derfor erstattet vi den med en 5 Hk motor og jolla med en mindre og lettere oppblåsbar Avon R 2.85 rollup, en god kombinasjon for oss.
  
  
• Doene. Vi hadde mer trøbbel med doene (Jabsco) enn noe annet utstyr på hele båten, kanskje fordi vi hadde så mange gjester. Pumpehusene måtte demonteres og repareres stadig vekk. Omsider måtte begge doene kasseres. Så vi anbefaler på det sterkeste å spandere noen ekstra kroner på topp kvalitet fra begynnelsen.

Hva vi kunne ha klart oss uten

Vi blir ofte spurt om hvilket utstyr som har vært nyttigst og hvilket vi kunne klart oss uten. Vi kunne unnvært watermakeren, siden vi ikke brukte den så mye, dog ga den oss ro i sjela. Vindgeneratoren ble aldri savnet etter at den ble erstattet med to solcellepaneler. Sammen med de to vi hadde fra før, hadde vi nok strøm til vårt behov. Vi kunne også ha klart oss uten scubautstyr, varmtvannsbeholder og den innebygde dusjen. På den annen side ville vi nødig ha unnvært GPS, vindror, SSB kortbølgeradio, radar, elektrisk ankervinsj, kjøleskap, redningsflåte og nødpeiler.

I dag har mange langturseilere fryser, video og TV, værfax og inmarsat, autopilot og aggregat, enorm(e) dieseltank(er) og i det siste, e-mail - alle ting vi ikke savnet. Faktum er at det utstyret som var gjenstand til flest frustrasjoner var frysere og autopiloter som genererte irriterende forsinkelser på grunn av venting på mekanikere eller reservedeler. Vi for vår del likte å spise den lokale maten og fikk mer enn nok underholdning av eventyret selv. Med hensyn til dieselbeholdningen greide vi oss utmerket med en tank på 160 liter og 6 jerrykanner. Det var jo på grunn av seilergleden at vi dro ut, så vi ventet stort sett heller på vinden enn å fyre opp maskinen hver gang farten dalte under 5 knop. Når det gjaldt værmelding og cruisinginformasjon, fikk vi alt vi trengte på den uunnværlige SSB'n. Slik holdt vi også kontakt med andre båter via diverse kommunikasjonsnett, og takket være landbaserte radioamatører, familie og venner hjemme. På land var e-post tilgjengelig på internettkafeer eller i telefonkiosker via akustisk kobler og PC.