NEGATIVE TREKK

• Den absolutt største ulempen ved Nor Siglar er at det er så vanskelig å komme til i motoren. Foran kan leideren riktignok vippes opp, men det er helt umulig å komme til fra sidene, til propellaksling og pakkboks uten å måtte flytte madrassene i begge akterkabinene og tømme rommet under den ene køya. I en nødsituasjon kunne dette være et farlig hinder. Det er også umulig å komme til dieseltanken, noe som betyr at vi ikke har drenert eller gjort den ren på 15 år! Videre er det omtrent håpløst å føre ledninger fra batteriene i cockpiten frem til det elektriske kontrollpanelet ved kartbordet og videre til baugen. Installasjon av "conducts" til elektriske ledninger burde være et ledd i båtkonstruksjonen.
  
  
• Vi oppdaget to svakheter med dekkskonstruksjonen. Tverrbjelken som støtter masten på toppen av kompresjonsstolpen tversover kahytten er ikke en solid seksjon. Etter noen år begynte denne bjelken å gli sideveis og måtte boltes til dekket for å hindre den i å forskyve seg enda mer. Vi måtte også forsterke dekkskoplingen til skottet under genoaskinnene fordi dekket her "ga etter" i sterk vind.
  
  
• I byssa er vaskekummen for grunn og benkene for lave, et design som er ubehagelig for ryggen og som reduserer stueplassen under. I cockpiten er dekslet på det ene stuerommet for stort og kunne bli revet av ved kantring. Vi forsterket begge lukedekslene med ekstra hengsler og låste dem med kraftige sjakler på åpent hav.
  
  
• Ferskvannstankene er for store. De burde konverteres til flere mindre beholdere for å redusere skvulping og støy og for å unngå å miste alt vannet i tilfelle lekkasje.
  
  
• Båten ble levert med bare elektriske vannpumper i alle lugarer, toaletter og byssa. Vi innså fort at dette systemet ville føre til slosing med vann og altfor høyt strømforbruk og konverterte til manuell fotpumpe i byssa og frakoblet alle de andre.
  
  
• Akterlugaren var behagelig som sjøkøye på kryss i nordlige strøk, men i passaten var den altfor bred og i tropene for varm og for dårlig ventilert. i grov sjø måtte vi kile oss inn med puter og livvester for å unngå å rulle fra side til side. Men vi kom aldri så langt at vi fikk delt opp madrassen med lebrett, for det luftigste og mest behagelige stedet med minst bevegelse i hele båten var salongen, enten på dørken eller sofabenken.